Nordiske land har ofte vært svært ambivalente når det gjelder boksing og andre voldelige sporter. Boksing var ulovlig i lange tider i Sverige. Det gikk så langt at det ikke ble arrangert noen konkurranser i boksing under OL i Stockholm i 1912. Da Sverige til slutt fjernet forbudet var landet klare for å omfavne sporten. I løpet av tiårene etter at boksing ble lovlig produserte Sverige noen av de beste bokserne verden har sett noen gang. Vi kommer til å nevne noen av navnene deres her. Landet forbød boksing på nytt igjen i 1970. Sverige uttalte at det var på grunn av bekymring rundt sportens sikkerhet. Denne gangen ble forbudet gjeldende ut hele det 20. århundre. Sverige fjernet forbudet mot boksing igjen fra 2006. Boksingen har ikke vært ulovlig siden den gang, men svært strengt regulert.
Polariserte meninger om sporten
I Sverige i dag, som i andre nordiske land, er offentlighetens syn på boksing svært polarisert. Norge fjernet forbudet sitt lagt senere – i 2015. Stortinget – Norges lovgivende forsamling – tok avgjørelsen om å fjerne forbudet med svært tynn margin. Mange er fortsatt i mot at boksing skal være lovlig. Dette er svært merkelig, siden kun profesjonell boksing var ulovlig i Norge. Det var tillatt å trene boksing. Hvis du ønsket å prøve ferdighetene dine på en profesjonell arena, var du tvunget til å reise til Danmark. Det var nettopp det norske boksere, som Cecilia Brækhus, gjorde i årevis. En annen måte å bevise at du hadde noe å komme med på boksefronten var å gå i bur. Overraskende nok var profesjonell Mixed Martial Arts lovlig i Norge, uvisst av hvilken årsak.
På Island var boksing ulovlig fra 1956 og fram til 2002. Faktisk var det islandske bokseforbundet ikke-eksisterende fram til 2015. Flere politikere og innbyggere i de nordiske landene sier at sportens utrygge natur er deres største bekymring. Andre mener også at det er uetisk av bokserne å pålegge skattebetalerne å betale for deres selvpåførte medisinske utgifter. Siden nordiske land har et offentlig helsevesen vil boksernes skader gå utover alle, fordelt på skattebetalerne. Andre er ikke enige i dette, og mener at problemet ikke er vanskelig å fikse, samt at å forby sporten ikke er løsningen.
De største skandinaviske bokserne i historien
Til tross for samfunnets mangel på enighet, er det trygt å si at de nordiske landene har et stort potensial i sporten. De har skapt mange fantastiske utøvere som virkelig har satt sitt preg på sportens historie.
Cecilia Brækhus
La oss starte denne listen med en ubeseiret mester og en fargerik dame – Cecilia Brækhus. Cecilia Carmen Linda Brækhus, født 28. september 1981, er den ubeseirede, uomtvistelige welterweight-mesteren i verden. Cecilia har mesterbelter i WBA, WBC, IBF og WBO. Hun er den første kvinnen i historien som gjør det. Hun er også en av bare fem boksere gjennom historien som har klart å holde alle disse samtidig. Hun ble også anerkjent av Guinness Rekordbok som den lengst regjerende kvinnelige boksemesteren, den lengst regjerende mesteren, som ubeseiret innehaver av fire belter, og for å være ubeseiret i flest antall kamper blant kvinnelige boksere. Det er litt av en CV for den 37 år gamle utøveren som opprinnelig ble født i Colombia. Cecilia ble adoptert av sine norske foreldre da hun var 2 år, og har slåss siden hun var 14. Først som kickboxer, og siden 2007 som profesjonell bokser. Brækhus proffstatistikk består av 35 kamper og 35 seire.
Battling Nelson
Mange anser Oscar Mathæus Nielsen som den beste bokseren Danmark noen gang har produsert. Nelson var en av boksingens ekte pioneerer. Han emigrerte til USA i ung alder, og ble oppdratt i Chicago, men var så dansk som det er mulig å bli. Før han døde av lungekreft i 1954 gikk «The Durable Dane» sinnssyke 135 proffkamper, og vant 73 av dem. Nelson slo Jimmy Britt i 1905 takket være en knockout etter 18 runder, som vant ham VM-tittelen i lettvekt, og sikret ham en plass i boksehistorien.
Mikkel Kessler
Den eneste dansken som kan utfordre «Battling Nelson» om tittelen som den mest suksessfylte bokseren født i landet er Mikkel Kessler. Den 39 år gamle utøveren vant 39 proffkamper før han endelig tapte mot Joe Calzaghe, en walisisk bokser, i 2007. Før han pensjonerte seg i 2013 klarte han å bli VM-mester i WBA Super Middleweight tre ganger, og WBC Super Middleweight to ganger.
Ingemar Johansson
Jens Ingemar Johansson er det siste navnet på listen vår. Han var en svensk bokser, aktiv i årene fra 1952-1963. Med kallenavn som «Ingo» og «The Hammer of Thor» gikk bokseren 28 kamper i løpet av sin karriere, og klarte å vinne 26 av dem. I løpet av sitt imponerende liv som profesjonell bokser vant Jens det europeiske tungvektsmesterskapet to ganger, og verdensmesterskapet en gang, i 1959. Utøveren vant også en sølvmedalje i sommer-OL i Helsingfors, Finland, i 1952.
Johansson mottok mange utmerkelser i løpet av karrieren sin. En av disse var Hickok-beltet. I 1959 var første gangen en ikke-amerikansk utøver ble tildelt beltet. Han ble også hyllet som årets slåsskjempe, og kom med på listen over de 100 beste bokserne gjennom tidene.