Norge er ett av de mest utviklede og teknologisk avanserte landene i verden. Flesteparten av bedriftene og bransjene i Norge er tilpasset den digitale æraen, og driver på maks kapasitet uten noen problemer de siste par årene.
Likevel, uansett hvor bra Norges økonomi ser ut på overflaten, finnes det noen skjeletter i skapet som vi helst ikke vil prate om. Nærmere bestemt spillbransjen, som har lidd under en svært streng undertrykkelse.
For eksempel har mange av våre «naboland» som Storbritannia og Tyskland beskyldt Norge for å begrense spillbransjen av kun politiske årsaker. Grunnen er at den norske spillbransjen er begrenset til bare 2 selskaper, som begge er statlig eid. Og til tross for at Tyskland forbyr gambling i alle former, fant de et behov for å kritisere oss her i Norge.
Hvordan kryptovalutaer setter reguleringen i fare
Som nevnt finnes det nøyaktig to selskaper som har rett til å drive i Norge. Alle andre blir avvist av landets brannmurer, men det finnes noen plattformer som klarer å lure seg gjennom.
Måten landet vanligvis finner tak i gamblingsider på, er ved at en nordmann utfører en transaksjon til en spillside, som fanges opp av brannmuren. Deretter blokkeres siden i regionen.
Helt siden kryptovalutaer dukket opp i Norge, begynte folk å bruke dem som hovedvaluta for gambling, noe som fungerer fint for de fleste. Så snart myndighetene fant ut om kryptoer, og hva de ble benyttet til innenfor landets grenser, forbød de umiddelbart alle former for kryptotrading. Det feilet betraktelig, etter hvert som innbyggerne fant nye, og tryggere, blokkjedesystemer de kunne bruke anonymt.
Hvordan reguleringen feilet
Per nå gambler en stor del av befolkningen på nettet ved å bruke kryptovaluta som innskuddsmetode, eller gjennom å bruke en VPN-tilgang. Det lanseres nye spillsider hver eneste dag, som aksepterer betalinger i norske kroner. Hvorfor fungerer ikke reguleringen?
Du skjønner, loven ble implementert for å styre spillaktiviteten i landet, ikke for å fjerne den fullstendig. Derfor har myndighetene tillatt gambling hos de to selskapene de styrer selv. Men disse selskapene blir kontrollert og styrt av myndighetene, og kan ikke tilby den samme verdien til nordmenn som utenlandske spillselskaper kan.
Myndighetene visste at innbyggerne spilte hos ulovlige spillsider, men det var svært lite de kunne gjøre med saken. Å gjøre det lovlig å straffe spillerne ville skape problemer med den liberale delen av befolkningen og et politisk tilbakeslag ville vært uunngåelig. Derfor lot de det bare skje.
Siden den gang, har Norge vært notoriske i sin bruk av kryptovalutaer for å gjøre innskudd hos gamblingsider, og det er ingenting som tyder på at dette vil ta slutt. Til syvende og sist var det kun myndighetene som tapte på reguleringen, ettersom det ikke kommer inn noen skatteinntekter fra utenlandske spillsider.
Hvordan er Norge en lærepenge for andre?
Norge er et bevis på at kryptovalutaer er en pålitelig måte å unngå myndighetenes reguleringer, dersom de ikke gir noen mening i det hele tatt.
De norske myndighetene visste at reguleringen ikke kunne håndheves, men forsøkte likevel. Alle kostnadene ved å drive statlig eide selskaper kunne vært unngått, hvis de bare hadde tillatt utenlandske spillselskaper å levere tjenester til innbyggerne gjennom en lisensordning.
Generelt har Norge lært oss at kryptovalutaer kan drive hvilken som helst bransje framover, uansett om det er lovlig eller ikke. Det beste ethvert land kan gjøre, er å integrere bransjen inn i økonomien sin etter beste evne, og i alle fall dra en økonomisk fordel av den.