Kryptovalutaer begynte å påvirke verden fra øyeblikket de først dukket opp. De første landene hvor kryptovalutaene ble populære var langt unna de nordiske landene, men eks-viking-landene fikk raskt ferten av blokkjedeteknologien.
Involveringen av forskjellige japanske og amerikanske programvareutviklere i mining av mynten spredte kunnskapen til de fleste deler av tech-samfunnet verden over, og nådde raskt land som Norge og Sverige.
Selv om Norden består av mer enn bare disse to landene, vil vi fokusere på Norge og Sverige i første omgang.
Norge
Første gangen kryptovaluta ble adressert i Norge var i 2013. Det året utstedte det norske Finanstilsynet en advarsel om kryptovalutaer, og at det ble ansett som en farlig tradebar aktiva.
Akkurat det samme skjedde også i 2018, etter at mesteparten av verden hadde blitt klar over hva blokkjede var for noe. Begge disse advarslene kom etter advarsel fra European Supervisory Authority.
Sentralbanken i Norge gikk aldri så langt som å merke kryptovalutaer som ulovlige betalingsmidler, men de støttet det heller aldri. De tillater dog at deres ansatte kjøper og bruker kryptovaluta uten å blande seg inn i det.
Det neste store som skjedde med kryptovaluta i Norge, var det bitcoin ble ansett som et formuesobjekt, noe som innebar at både tap og gevinster på trading ville bli skattlagt av myndighetene. Selv i dag forventes det at alle kryptotradere skal rapportere inntekter og tap til skatteetaten.
Noe av det mest turbulente rundt kryptovalutaer, er at de truet Norges regulering av spillbransjen. Det skapte store problemer, ettersom store deler av befolkningen brukte kryptovalutaer til anonyme transaksjoner til utenlandske spillsider uten gyldig lisens for å tilby spill i Norge. Gjeldende regulering da, som nå, er at kun to statseide selskaper har rett til å tilby spilltjenester i landet.
Den siste utviklingen i Norge er at sentralbanken har unntatt dem fra MVA-betalinger etter implementering av en EU-lov. Alle kryptoselskaper kan selge sine tjenester og varer til kilder uten å måtte betale 25 % MVA.
Sverige
Sverige har vært langt mer åpen for kryptovaluta enn Norge. Sentralbanken i Sverige utstedte sin første advarsel mot kryptovaluta tilbake i 2013. I 2014 publiserte den svenske skatteetaten retningslinjer for skattlegging av minede bitcoins i 2013. Det var en ufruktbar innsats, ettersom de fleste holdt på sine bitcoins og først solgte dem i 2017.
Etter dette begynte det å komme rapporter om at svensker lot kontanter være kontanter, og flyttet over til den digitale økonomien. Nå har rundt 10 000 svensker fått skutt inn en microchip i hendene sine for å gjennomføre betalinger med.
Dette ble raskt vinklet inn mot kryptovalutaer, og flere eiere av kryptovaluta-minibanker lovet å implementere kryptomicrochips i framtiden. Dette ble fulgt opp med direkte advarsel fra det svenske Finanstilsynet, hvor de påstod at kryptovalutaer «ikke var penger», eller på noen måte lignet valutaer. Dette led videre til en debatt om skattlegging, og så ble kryptovaluta til penger igjen, og skatteplikten forble som den var.
Et ekstra poeng i boka til de svenske lovgiverne var at de øyeblikkelig så potensialet til blokkjeden, og oppfordret til bruk og utforskning ved å fjerne kravet om MVA. Svenske kryptoselskaper har levert tjenester og varer til hele EU i flere år nå, uten moms.
Framtidige planer?
Det finnes mer enn nok planer for kryptovalutaer i disse nordiske landene.
I Norge finnes det for eksempel planer en egen by med egen kryptovaluta, mens Sverige planlegger kryptomicrochips.
Den største planen ligger dog i partnerskapet mellom IOTA og NTNU (Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet), hvor landets programvareutviklere skal utvikles til blokkjedeekspert.