Når vi snakker om de nordiske landene, er det umulig å ikke diskutere deres teknologiske og økonomiske utvikling. Landene i denne regionen har de aller beste levevilkårene i hele verden.
Videre er alle disse landene særdeles teknologisk avanserte, og derfor er det vel bare helt naturlig at de er godt kjent med fintech, ikke sant? Med tanke på hvordan de har en lang og imponerende bakgrunn innen både finans og teknologi, er det nesten litt selvfølgelig at de ønsker kryptovalutaer velkommen.
Dessverre er virkeligheten ikke bare en dans på roser. De nordiske landene var noen av de første til å innføre et fullstendig forbud mot Bitcoin, ettersom de ville forske og analysere på hva dette var først. Det var veldig vanskelig å forestille seg at så teknologisk avanserte land skulle reagere så strengt i starten. Men nå er de fleste kryptoverdiene underlagt en raskt sammensatt lovgivning rundt kryptovalutaer. To av landene som fulgte dette mønsteret var Norge og Sverige.
Hvorfor krypto var en så stor overraskelse
For å kunne analysere avgjørelsene som ble tatt av myndighetene, er vi nødt til å sette oss i deres sko. Hvordan ville vi reagerte til noe så overraskende? Noe så ukjent? Vi ville nok mest sannsynlig også lagt ned et midlertidig forbud fram til vi fikk sett nærmere på det? Teknisk sett er det nettopp det Norge og Sverige gjorde, men i tillegg var det noen andre faktorer med i bildet.
La oss la tvilen komme dem til gode. Du styrer et land, levekårskvaliteten til innbyggerne dine sprenger skalaen, du har en stabil økonomi , med en høyt utdannet og velstående befolkning. Det er rett og slett ingenting som går dårlig, og plutselig kommer disse rare «digitale pengene», som truer med å snu alt på hodet.
Bitcoin hadde faktisk flere måter å blande seg opp i norske og svenske lover på, særlig innen gamblingbransjen.
Hvorfor Bitcoin var farlig
Norge og Sverige har de strengeste spillreguleringene blant alle europeiske land. I disse landene er gambling strengt forbudt, med unntak av hos noen få statlig eide selskap.
Grunnen til disse strenge lovene er at både Norge og Sverige har sett hvordan gambling påvirket befolkingen i Storbritannia, hvor antallet spilleavhengige økte i rekordfart. Den eneste måten å forhindre dette på, var å begrense spillingen til et nivå som kunne kontrolleres.
«Offline gambling», altså gambling som ikke foregår på nettet, tillates kun hos statlig eide selskaper (vi snakker om Norsk Tipping på kiosken og butikken), og nettbasert gambling ble fullstendig forbudt. Alle som forsøker å sette inn penger på en nettbasert plattform ville få transaksjonen sin sporet og avvist.
Bitcoin var en direkte trussel for dette systemet, siden transaksjonene er anonyme, og i noen tilfeller helt umulig å spore, med mindre selskapet som minet bitcoin-blokken frivillig oppgav denne informasjonen. Men det er ofte nesten helt umulig å finne fram til hvem som minet bitcoin-blokken.
Dermed ble hele gamblingreguleringen i Norge og Sverige rammet av bitcoin, så derfor måtte landene reagere på et eller annet vis. Det fantes naturligvis også andre bekymringer, som antallet kryptosvindler samt skatteunndragelse.
Hvorfor reguleringen ikke virker
Til tross for at disse reguleringene fortsatt gjør at enkelte spillere ikke orker gamble, er det åpenbart at store deler av landet fortsatt spiller. Dette kan enkelt bevises gjennom det økende antallet plattformer som aksepterer transaksjoner i norske kroner.
Det viser seg nemlig at selv om loven eksisterer i Norge, blir den ikke praktisert på en særlig streng måte – den blir faktisk for det meste ignorert. I tillegg vet myndighetene at de ved å stenge ut «ordentlige» spillsider fra markedet, åpnes bare tilgangen for useriøse spillsider som opererer i en gråsone.
Å tillate seriøse spillsider (f. eks. med lisens fra andre land) til å bekjempe de useriøse ville være nok til å bekjempe både hvitvasking og svindel. La oss sammenligne det med alkoholforbudet i USA under den store depresjonen? Ble det mindre alkohol? Nei. Førte det til økt kriminalitet og vold? Ja.