Å være keeper i Zenit Petersburg er en tung byrde. Tradisjonene er mektige, og konkurransen er sinnssyk. Bare spør Igor Baburin om du vil, som debuterte i den russiske ligaen for fem år siden under Spalletti, men som ble 3. eller 4. keeper da Mancini kom. De nye keeperen fra akademiet har enda dårligere muligheter til å komme seg inn på laget. Tilfellet Aleksandr Vasiutin er ingenting annet enn en bekreftelse på dette.
Aleksandr ble født i hjemlandets kulturhovedstad – Saint Petersburg – 4. mars 1995. Han begynte å spille fotball 7 år gammel på den verdensberømte fotballskolen «Smena» i Petersburg, som har gitt Russland mange store spillere. Han var del av ungdomslandslaget (U17) som spilte EM-kvalifisering i 2012. I 2013 vant han Grantnik Memorial samt Slovakia Cup-turneringen som en del av U19-landslaget. Alle disse prestasjonene fikk trenerne hos Zenit til å følge med på utviklingen hans, men likevel fikk Vasiutin aldri sjansen til å spille et eneste minutt for Zenit Petersburg.
Finland
Så, i august 2016 ble Aleksandr leid ut til finske Lahti i for et halvt år. Det er bare 350 kilometer unna hjembyen St. Petersburg, en kjøretur på drøyt fire timer. Som det russiske ordtaket sier: «En kylling er ikke en fugl, og Finland er ikke i utlandet.»
I sin aller først kamp mot PK-35, startet Vasiutin og klarte å score på overtid på stillingen 0-1. Han ble med opp på en corner, sprang inn i feltet og stanget ballen i mål til alles overraskelse. Dermed debuterte han som keeper, ikke med å holde buret rent, men med å utligne på overtid og sikre poeng for klubben.
Han gjorde sine saker svært bra for Lahti, og bidro til at de klatret fra en åttendeplass året før, til en fjerdeplass og Europa League-spill mens han var der. Etter sesongen ble han invitert til ligaens gallaevent, hvor han ble kåret til ligaens beste keeper.
I 2018 bestemte han seg for å ikke fornye kontrakten sin med Zenit, og som bosmanspiller gikk han til norske Sarpsborg08 hvor han raskt sikret seg plassen som førstekeeper.
Vasiutin hjalp sin nye klubb gjennom Europa League-kvalifiseringen, noe som var en prestasjon i seg selv med tanke på at det bor 50 000 mennesker i Sarpsborg. Han nyter livet i sin nye klubb, og har blant annet uttalt følgende om Norge og Sarpsborg i et intervju:
Overrasker Norge og nordmenn deg på noen måte?
- Det er vanskelig å overraske meg med noe som helst etter Finland, siden både tempoet og levemåten er ganske lik her i Norge.
Vent, hva med prisene?
- Vel, ja, prisene er astronomiske. Derfor drar vi inn til Sverige når vi skal handle.
Sverige?!
- Ja, det tar bare 20 minutter å kjøre dit, og prisene er halvparten av norske priser. Kjøtt, kylling, fisk, alt det er mye billigere i Sverige. Etter treningen spør guttene ofte om jeg vil bli med til Sverige, og da blir jeg alltid med.
Har du ikke egen bil?
- Jeg ønsker meg det i framtiden, men akkurat nå bruker jeg bare beina og sykkelen.
Hva kan man gjøre på den norske landsbygda utenom fotball?
- Gutta pleier dra å fiske – det tar bare 15-20 minutter å komme seg til havet. Hvis de ringer meg, blir jeg alltid med. Pleide å fiske med faren, broren og bestefaren min da jeg var liten.
Historien om Aleksandr Vasiutin er av det motiverende slaget. Hvis du ikke får det til hjemme, så ikke vær redd for å prøve deg i utlandet!